tirsdag 26. februar 2013

Viktig vinter

Det går mot vår! Jeg kan ikke noe for det, men jeg blir bare mer og mer lei av mørke, kulde, vinter og elendighet. Er nok mer værsyk enn jeg liker å innrømme. Derfor priser jeg min Skaper for lengre og varmere dager. Men:

Akkurat som i naturen rundt oss går det åndelige livet i sesonger. ”Det er en tid for alt som skjer under himmelen”, proklamerte den vise kong Salomo. Det er som om jeg skulle sagt det selv. For den som vil ta livet med Gud på alvor, er det umulig å komme utenom vinter, ørken og ødemark. Tvert imot går det et mønster gjennom Bibelen der Gud bruker ødemarken til å forme noe i sine barn som han ikke kan gjøre i velværeavdelingen: Moses som gjeter sauer i ørkenen i 40 år før Gud taler fra busken. David som blir kronet til fyrste, men likevel tilbringer år i ødemarken på flukt fra en plaget konge. Jesus som blir ledet av Ånden ut i villmarken for å fristes av Satan. Noen ting kan bare gjøres i isolasjon.



C. S. Lewis hevder at ”Gud visker til oss i vår nytelse, taler til oss i vår samvittighet, men roper i vår smerte: Den er hans megafon for å vekke en døv verden.” Etter å ha studert flere hundre ledere i Skriften, kirkehistorien og samtiden, mener Fuller-professor Robert Clinton å ha funnet et mønster i hvordan Gud former ledere. En av konklusjonene er at Gud er mer opptatt av å forme noe i oss enn å gjøre noe gjennom oss. Gud er opptatt av hva vi er. Mens vi ønsker å gjøre tusen ting fordi det er så mye å ta tak i, er Gud opptatt av å lære oss én ting, kanskje på tusen måter: Å forme Kristus i oss.



Moses oppsummerer israelsfolkets lange ørkenvandring slik: ”Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt” (5 Mos 8:16). I ødemarken lærer vi at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn. I ørkenen finner vi svar på spørsmål vi ennå ikke har lært å stille. ”Gjøre vel mot deg til slutt.” Det er Guds hjerte. Men det skjer ikke uten en vinter.

torsdag 14. februar 2013

Nytt på nytt


Noen har sagt at mange ser frem til det nye året for å starte på nytt med gamle vaner. Nyttårsforsettene har uansett institusjonalisert hykleriet der vi forsøker å svette bort ribbefettet før vi er tilbake i sofakroken før februar blir til mars. Smertelig får vi erfare at ikke alt blir nytt bare fordi vi bytter kalender.


De vi er

Gjennom livet pådrar vi oss sår vi gjerne vil ha legt og samler oss skrot vi gjerne vil bli kvitt, men som ikke vil gå frivillig. Det som skjer med oss blir en del av oss, og uten at vi merker det blir synd, svik og sykdom preget som fossiler i identiteten vår: ”Det er bare sånn jeg er.”  Vi kjenner det igjen fra bibelfortellingen. Kvinnen som hadde vært syk i 12 år og brukt alt hun eide på leger og kvakksalvere, lurium og hestekurer. Hun var blitt fattig, men ikke frisk. Mannen som hadde vært lam i 38 år, fengslet i sin egen kropp, ute av stand til å komme i vannet da engelen rørte ved Siloa-dammen. Skarer av syke, syndige og spedalske. Mennesker uten navn, definert av sine nederlag, skuffelser og skavanker. De representerer alle dem av oss som trenger mer enn nyttårsforsetter for at ting skal komme i orden.


Den han er 

Og Gud sender mer enn gode ønsker for det nye året. Barnet som ble svøpt og lagt i en krybbe er en ny verden kledd i kjøtt og blod, levende og nærværende når februar fyller med regninger det samme bordet som desember fylte med julepynt. ”Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke?” (Jes 43:19). Gud er skaper og opprettholder av alt liv. Vi kan ikke diktere hva han skal gjøre eller hvordan han skal gjøre det, men vi kan forvente at han vil gjøre nye ting i 2013. Begynnelsen av Bibelen viser oss at vår Gud ikke er avhengig av spesielt gunstige betingelser for å gjøre noe nytt. Der det var mørke, skapte Gud lys. Der det var tomhet, skapte Gud liv. Der det bare var støv på jorden, skapte Gud et menneske. Slutten av boka viser oss at hatet og mørket, skjøgen og dyret, ikke får siste ordet: ”Se, jeg gjør alle ting nye!”(Åp 21:5). Vi som lever mellom Eden og det nye Jerusalem, mellom skapning og ny skapning, kan hver dag motta og gi videre det nye livet som i Jesus Kristus allerede er tilstede i verden. Det er ikke noe dårlig nyttårsforsett. Det kan faktisk bidra til et godt nytt år.

onsdag 6. februar 2013

Ny bok!

Det er litt som å bli far igjen. Men bare litt. Om skriveprossessen er fødselen, er utgivelsen som å sende den håpefulle ut i verden. Nå er i hvert fall den nyeste boka mi "Feil fortelling fortalt" ute av mine hender og foråpentligvis på vei inn i dine. Herfra skal den leve sitt eget liv; må det bli til velsignelse for mange.