Nytt på nytt

Noen har sagt at mange ser frem til det nye året for å starte på nytt med gamle vaner. Nyttårsforsettene har uansett institusjonalisert hykleriet der vi forsøker å svette bort ribbefettet før vi er tilbake i sofakroken før februar blir til mars. Smertelig får vi erfare at ikke alt blir nytt bare fordi vi bytter kalender.


De vi er

Gjennom livet pådrar vi oss sår vi gjerne vil ha legt og samler oss skrot vi gjerne vil bli kvitt, men som ikke vil gå frivillig. Det som skjer med oss blir en del av oss, og uten at vi merker det blir synd, svik og sykdom preget som fossiler i identiteten vår: ”Det er bare sånn jeg er.”  Vi kjenner det igjen fra bibelfortellingen. Kvinnen som hadde vært syk i 12 år og brukt alt hun eide på leger og kvakksalvere, lurium og hestekurer. Hun var blitt fattig, men ikke frisk. Mannen som hadde vært lam i 38 år, fengslet i sin egen kropp, ute av stand til å komme i vannet da engelen rørte ved Siloa-dammen. Skarer av syke, syndige og spedalske. Mennesker uten navn, definert av sine nederlag, skuffelser og skavanker. De representerer alle dem av oss som trenger mer enn nyttårsforsetter for at ting skal komme i orden.

Den han er 

Og Gud sender mer enn gode ønsker for det nye året. Barnet som ble svøpt og lagt i en krybbe er en ny verden kledd i kjøtt og blod, levende og nærværende når februar fyller med regninger det samme bordet som desember fylte med julepynt. ”Se, jeg gjør noe nytt. Nå spirer det fram. Merker dere det ikke?” (Jes 43:19). Gud er skaper og opprettholder av alt liv. Vi kan ikke diktere hva han skal gjøre eller hvordan han skal gjøre det, men vi kan forvente at han vil gjøre nye ting i 2013. Begynnelsen av Bibelen viser oss at vår Gud ikke er avhengig av spesielt gunstige betingelser for å gjøre noe nytt. Der det var mørke, skapte Gud lys. Der det var tomhet, skapte Gud liv. Der det bare var støv på jorden, skapte Gud et menneske. Slutten av boka viser oss at hatet og mørket, skjøgen og dyret, ikke får siste ordet: ”Se, jeg gjør alle ting nye!”(Åp 21:5). Vi som lever mellom Eden og det nye Jerusalem, mellom skapning og ny skapning, kan hver dag motta og gi videre det nye livet som i Jesus Kristus allerede er tilstede i verden. Det er ikke noe dårlig nyttårsforsett. Det kan faktisk bidra til et godt nytt år.