Jeg har kommet til at jeg må ha telepatiske evner. I hvert
fall har jeg truffet nesten hver gang jeg har gjettet hvilket bibelvers folk flest
assosierer med misjon i norske frikirkelighet. Sannheten er vel heller at det
evangelikale sinn er nokså enkelt å tyde. Misjonsbefalingen i Matteus 28 står nemlig
sentralt i våre tanker slik den har gjort siden starten på den protestantiske
misjonsbevegelsen. Det er en god ting.
Komme og gå
Men befalingen om å gå ut ikke kan stå alene. En ensidig
forståelse av kirke og misjon leder lett til konklusjonen om at det er vi som må trå til om
det skal bli noe dreis på kristenlivet i landet. Guds handlingsrom i verden
øker og minsker i takt med vår frimodighet og misjonsiver, slik at når jeg
kjefter på andre i køen på Rema framfor å vitne for folk i kantina på jobben, får
ikke Gud gjort noe som helst.
Men hva om det er omvendt. At det er nettopp fordi Gud gjør
en hel masse at vi skal gjøre noe som helst. At det er Gud som har initiativet
og går foran, slik at det jeg sier og gjør for å lede folk til tro er et
resultat av det han holder på med og ikke en forutsetning for at han skal
slippe til. Befalingen om å gå ut for ham må derfor balanseres med
oppfordringen om å bli i ham: ”Slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere
ikke blir i meg” (Joh 15:4). Kallet til å gå er samtidig en invitasjon til å
komme.
Guds oppdrag
I Johannes evangelium trer en tanke fram som kan
revolusjonere hvordan vi forstår Guds oppdrag og vår rolle i det. Her løfter
Jesus igjen og igjen fram hvordan han er sendt fra Gud og bare kan gjøre det
han ser sin Far gjøre. Samtidig knytter han utsendelsen av disiplene til sin egen
sendelse fra Gud til verden: ”’Som Far har sendt meg, sender jeg dere. Ta imot
Den hellige ånd’” (Joh 20:21-22). Faderen sender Sønnen som sender menigheten
ut i Åndens kraft. Verdens frelse kan best forstås som Missio Dei – Guds
oppdrag. Spørsmålet er derfor ikke primært hvor vi skal ta Gud, men hvor Gud er
virksom og hvordan vi kan delta i det han gjør.
Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre noe. Tvert imot skal vi
gjøre en hel masse fordi Gud er på gang i verden. Vi skal ikke gå og gå og aldri
komme til døra; vi skal gå ut i de gode gjerningene som Gud på forhånd har lagt
ferdige for oss (Ef 2:10). Når Gud er
aktiv kan ikke vi være passive. ”Min Far arbeider helt til nå. Også jeg
arbeider” (Joh 5:17). Så gjelder det bare å se hva Far holder på med. Jeg tror
ikke det krever telepatiske evner.