Det går mot vår! Jeg kan ikke noe for det, men jeg blir bare mer og mer lei av mørke, kulde, vinter og elendighet. Er nok mer værsyk enn jeg liker å innrømme. Derfor priser jeg min Skaper for lengre og varmere dager. Men:
Akkurat som i naturen rundt oss går det åndelige livet i sesonger. ”Det er en tid for alt som skjer under himmelen”, proklamerte den vise kong Salomo. Det er som om jeg skulle sagt det selv. For den som vil ta livet med Gud på alvor, er det umulig å komme utenom vinter, ørken og ødemark. Tvert imot går det et mønster gjennom Bibelen der Gud bruker ødemarken til å forme noe i sine barn som han ikke kan gjøre i velværeavdelingen: Moses som gjeter sauer i ørkenen i 40 år før Gud taler fra busken. David som blir kronet til fyrste, men likevel tilbringer år i ødemarken på flukt fra en plaget konge. Jesus som blir ledet av Ånden ut i villmarken for å fristes av Satan. Noen ting kan bare gjøres i isolasjon.
C. S. Lewis hevder at ”Gud visker til oss i vår nytelse, taler til oss i vår samvittighet, men roper i vår smerte: Den er hans megafon for å vekke en døv verden.” Etter å ha studert flere hundre ledere i Skriften, kirkehistorien og samtiden, mener Fuller-professor Robert Clinton å ha funnet et mønster i hvordan Gud former ledere. En av konklusjonene er at Gud er mer opptatt av å forme noe i oss enn å gjøre noe gjennom oss. Gud er opptatt av hva vi er. Mens vi ønsker å gjøre tusen ting fordi det er så mye å ta tak i, er Gud opptatt av å lære oss én ting, kanskje på tusen måter: Å forme Kristus i oss.
Moses oppsummerer israelsfolkets lange ørkenvandring slik: ”Alt dette gjorde han for å ydmyke deg og prøve deg og så gjøre vel mot deg til slutt” (5 Mos 8:16). I ødemarken lærer vi at mennesket ikke lever bare av brød, men av hvert ord som kommer ut av Guds munn. I ørkenen finner vi svar på spørsmål vi ennå ikke har lært å stille. ”Gjøre vel mot deg til slutt.” Det er Guds hjerte. Men det skjer ikke uten en vinter.
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar