Missio Dei

Jeg har kommet til at jeg må ha telepatiske evner. I hvert fall har jeg truffet nesten hver gang jeg har gjettet hvilket bibelvers folk flest assosierer med misjon i norske frikirkelighet. Sannheten er vel heller at det evangelikale sinn er nokså enkelt å tyde. Misjonsbefalingen i Matteus 28 står nemlig sentralt i våre tanker slik den har gjort siden starten på den protestantiske misjonsbevegelsen. Det er en god ting.

Komme og gå

Men befalingen om å gå ut ikke kan stå alene. En ensidig forståelse av kirke og misjon leder lett til  konklusjonen om at det er vi som må trå til om det skal bli noe dreis på kristenlivet i landet. Guds handlingsrom i verden øker og minsker i takt med vår frimodighet og misjonsiver, slik at når jeg kjefter på andre i køen på Rema framfor å vitne for folk i kantina på jobben, får ikke Gud gjort noe som helst.

Men hva om det er omvendt. At det er nettopp fordi Gud gjør en hel masse at vi skal gjøre noe som helst. At det er Gud som har initiativet og går foran, slik at det jeg sier og gjør for å lede folk til tro er et resultat av det han holder på med og ikke en forutsetning for at han skal slippe til. Befalingen om å gå ut for ham må derfor balanseres med oppfordringen om å bli i ham: ”Slik kan heller ikke dere bære frukt hvis dere ikke blir i meg” (Joh 15:4). Kallet til å gå er samtidig en invitasjon til å komme.

Guds oppdrag

I Johannes evangelium trer en tanke fram som kan revolusjonere hvordan vi forstår Guds oppdrag og vår rolle i det. Her løfter Jesus igjen og igjen fram hvordan han er sendt fra Gud og bare kan gjøre det han ser sin Far gjøre. Samtidig knytter han utsendelsen av disiplene til sin egen sendelse fra Gud til verden: ”’Som Far har sendt meg, sender jeg dere. Ta imot Den hellige ånd’” (Joh 20:21-22). Faderen sender Sønnen som sender menigheten ut i Åndens kraft. Verdens frelse kan best forstås som Missio Dei – Guds oppdrag. Spørsmålet er derfor ikke primært hvor vi skal ta Gud, men hvor Gud er virksom og hvordan vi kan delta i det han gjør.

Det betyr ikke at vi ikke skal gjøre noe. Tvert imot skal vi gjøre en hel masse fordi Gud er på gang i verden. Vi skal ikke gå og gå og aldri komme til døra; vi skal gå ut i de gode gjerningene som Gud på forhånd har lagt ferdige for oss (Ef 2:10).  Når Gud er aktiv kan ikke vi være passive. ”Min Far arbeider helt til nå. Også jeg arbeider” (Joh 5:17). Så gjelder det bare å se hva Far holder på med. Jeg tror ikke det krever telepatiske evner.