Så er han igjen på
reise. Først på flukt fra en bror han hadde lurt. Nå på vei bort fra en onkel
som hadde lurt ham. Med Fader Jakob sover ikke. I ly av mørket sender han kone
og barn over elva Jordan og blir alene i natten. Da dukker Gud opp.
Tro som tåler
Det blir et møte
uten gåsehud og vakre lovsangskor. Den desperate patriarken ypper til strid med
Gud og holder kampen gående gjennom natten. Til slutt er det Herren som ber ham
om å stoppe. Jeg er overbevist om at vi kristne er altfor forsiktige med den Gud
vi tror på. Vi behandler ham som det fineste porselen, støtter ham opp som om
han faller sammen om ikke vi holder stand. Tåler ikke støt. Må oppbevares i
rett lys og riktig temperatur. Handle with care. Men ikke Jakob. Han kjemper med
Gud, slåss med Gud, går i klingen med Gud. Og da solen gryr møter vi en forvandlet
mann, en mann som halter, en mann med et nytt navn.
Livet blir ikke
alltid slik vi hadde tenkt oss. Rettelse: livet blir stort sett aldri slik vi
hadde tenkt oss.
Når vi trenger ham
mest synes Gud noen ganger veldig langt borte – eller han kommer som til Jakob,
veldig nær for bare å sloss når vi allerede har nok å kjempe med. ”Sjelens
mørke natt” kalte middelaldermunken Johannes av korset disse periodene da
krykkene tas fra oss, da idealisme møter realisme og vi står tilbake med lite
annet enn naken og upolert menneskelighet. Da er ikke tiden inne for å gi opp.
”Jeg slipper deg ikke uten at du
velsigner meg” (1 Mos 32:26).
Folk som halter
I strevet etter å
være solskinnsbarn for ham, risikerer vi å holde deler av livet borte fra Gud.
Framfor å gi Herren
det vi har, gir vi ham glansbildet av det vi ønsker å være. Resultatet er
oppdelte liv hvor Gud blir forvist til finstuen, mens roteloftet og vaskerommet
forbeholdes oss selv.
”I’m looking for
people with a limp”, fortalte den amerikanske kirkelederen meg da jeg spurte
hva han så etter hos kommende ledere. ”Jeg ser etter folk som halter”. Kirken
og verden trenger menn og kvinner som har vært ute en natt og kjempet med Gud,
som halter fordi Den høyeste har rørt ved dem. Det er noen ting du bare kan
lære alene med Gud. I den mørkeste natten former han ting i oss som det ikke er
mulig å gjøre i solskinn. Jakob ville fortalt oss at gudstroen er solid nok til
å tåle en kamp. ”Og han velsignet ham der” (1 Mos 32:29).
Vet ikke om du leser kommentarer, men havnet her etter en (opphetet) diskusjon (veldig) med en god venn angående diverse organisasjonsstatutter (jeg ikke forstår), som til slutt lånte meg "Gud i kirkeasyl". Uten å være for personlig: dette blogginnlegget ga meg slag i magen og mot til å halte i vei. Takk. Kveles av statutter jeg ser meg blind på. Utrolig velskrevet bok også, gleder meg til neste.
SvarSlettLiv
Hei og takk for gode tilbakemeldinger! Da er vi to som halter. Ny bok kom fra trykkeriet før helgen - kan om ønskelig sende deg en.
SvarSlettAlt godt,
Truls
Takk!! Dette vil jeg gjerne slå til på, regner med du har en måte jeg betaler på og greier? Jeg har virkelig fått mye ut av Gik, og gleder meg til å lese mer. Alle har sin historie. Min er temmelig kronglete, og den glansa versjonen finner du her: http://livnesseamundsen.blogspot.no/2012/03/homecoming-queen.html, om du skulle være interessert. Ligger nok en grobunn for diskusjonen og opphetet debatt der... ;-)
SlettAdressen min er Vollsøyvegen 8, 4180 Kvitsøy (midt i bedehusland...)
Takk!!!
Liv
Sender med faktura. Takk for at du deler din historie. Du skriver forresten veldig godt ;-)
SvarSlettLest, likt og anbefalt til andre. En kjempegod bok som har satt i gang mange tanker hos meg, og rett og slett rørte meg litt!!!
SvarSlett